Stortingsvalget 2021 ble en klar seier for rødgrønn side. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet som sammen utgjør Jonas Gahr Støres «drømmeregjering» ligger an til å et klart flertall med 89 stortingsrepresentanter. Arbeiderpartiet gjør sitt nest dårligste valg i moderne tid, men er svært fornøyd med å ha stanset det som så ut til å være et fortsatt ras nedover.

På borgerlig side går både Høyre og FrP markant tilbake. I tillegg sitter KrF bare igjen med 3 representanter som følge av at partiet kom under sperregrensa. Totalt får partiene som har sagt de vil ha en ny regjering 100 representanter, mens de borgerlige partiene sitter igjen med 69.

De partiene som har profilert seg på en mer offensiv klimapolitikk, SV, Venstre, Rødt og MDG går samlet fram med bare 4,6 prosent. Skuffelsen er nok spesielt stor hos MDG, som på nytt ikke klarte å komme over sperregrensen på 4 prosent. Rødt gjør sitt beste valg noensinne og øker stortingsgruppa fra 1 til 8 representanter.

Fremgangen til Rødt og SV gjør at Norge har neppe hatt et «rødere» stortingsflertall noen gang tidligere.

Hvem vil danne ny regjering?

Ap, Sp og SV har nå et klart flertall på Stortinget og vil etter all sannsynlighet danne den kommende regjeringen under ledelse av Jonas Gahr Støre. Arbeiderpartiet har gjennom hele valgkampen hatt dette som sitt foretrukne alternativ. Det er denne konstellasjonen som vil gi Støre den stabiliteten og styringsdyktigheten han ønsker seg. De tre partiene har også samarbeidet før under Jens Stoltenberg.

De tre partiene vil ikke trenge støtte fra Rødt eller MDG for å danne regjering. Rødt er uaktuell som regjeringspartner. Det har de selv slått fast. I tillegg har Arbeiderpartiet og Senterpartiet mer eller mindre garantert for at dette ikke vil skje. MDG trengs heller ikke for å få flertall og da er det heller ingen grunn til å slippe dem inn i regjeringskontorene.

Alt ligger altså an til en regjering som likner på den landet fikk i 2005 under ledelse av Jens Stoltenberg. Usikkerhetsmomentet ligger i stor grad på utviklingen i SV. Partiet gjorde et av sine bedre valg i år, men de hadde nok håpet og trodd at resultatet skulle blitt enda bedre. Sist partiet gikk i regjering var de større enn Senterpartiet. Den gangen hadde Arbeiderpartiet riktignok 32,7 prosent, men det var to juniorpartnere i regjeringen. I år er SP nesten dobbelt så store som SV, samtidig som konfliktlinjene mellom de to partiene har vært tydelig gjennom valgkampen. Dette gjør at forhandlingene kan bli svært krevende. SV må i tillegg hanskes med et brysomt Rødt og MDG på utsiden av regjeringen. Deres fremste jobb kan fort bli å påpeke hva SV ikke får til. Det er en situasjon som kan ta nattesøvnen fra Lysbakken og SV. Lysbakken har over lang tid lagt mye prestisje i å få på plass en ny flertallsregjering. Det gjør at en ny flertallsregjering vil være det mest sannsynlige utfallet.

I den grad det ikke lykkes å få til en flertallsregjering mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er det mest sannsynlig at vi får en ny mindretallsregjering bestående av Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

Hva skjer nå?

Når Erna Solberg nå kaster kortene, vil Kongen gi Jonas Gahr Støre ansvaret for å danne en ny regjering. Han er den selvskrevne statsministeren uansett hvilken regjeringskonstellasjon vi får på rødgrønn side.

Klokken 14.00 i dag møtes Arbeiderpartiets mektige sentralstyre. Her vil planen for de videre forhandlingene bli lagt. Støre var allerede på valgkvelden tydelig på at han vil snakke med alle partilederne på rødgrønn side. Etter disse samtalene vil de partiene som er aktuelle for å sitte i regjeringen starte sine innledende sonderinger. Her er målet å finne ut om det er grunnlag for et regjeringssamarbeid. Deretter begynner de reelle forhandlingene. Arbeiderpartiet har landsstyremøte tirsdag og onsdag i neste uke, hvor de vil vedta grunnlaget for forhandlingene. Deretter starter forhandlingene, på et hittil ukjent sted. Regjeringsplattformen får gjerne navn etter stedet for forhandlingene så det kan være noe symbolkraft i valg av sted. Sannsynligvis blir det på «nøytralt grunn».

Ifølge folk som er sentralt plassert i Arbeiderpartiet er ikke detaljene rundt forhandlingene endelig bestemt. Det vanlige er at partiledelsen er forhandlingsdelegasjon. I tillegg har de et stort støtteapparat rundt seg, bestående av et sekretariat med rådgivere og antakelig flere referansegrupper hvor både stortingsrepresentanter og fageksperter innenfor ulike saksområder sitter.

Hvor lang tid disse forhandlingene vil ta er umulig å si, men det har vært vanlig at en ny regjering utnevnes kort tid etter at Stortinget har trådt sammen og statsbudsjettet er lagt fram. Det skjer 13. oktober.

Den nye regjeringen vil få det travelt med å lage sitt statsbudsjett, den såkalte «Tilleggsproposisjonen». Etter Stortingets regelverk skal dette budsjettet være lagt fram senest 10. november, men denne fristen er strukket på før og kan strekkes på igjen.

Hvordan kan du bli hørt?

Muligheten til å påvirke de store linjene i norsk politikk de neste fire årene skjer i ukene framover. Nå skal valgets seierherrer forhandle fram en regjeringsplattform som danner grunnlaget for alt som skal skje i politikken denne perioden. Saker, initiativer og løsninger som er nevnt der har vesentlig større sannsynlighet for å bli realisert. I motsatt fall: hvis regjeringsplattformen peker på en annen retning, er veien til gjennomslag svært lang.

I ukene framover bør du jobbe sammen med andre som har felles interesser med deg, for å gi innspill til forhandlingene.

CC bistår gjerne i arbeidet med å utforme innspill og finne den mest effektive måten å vinne gjennom på.

Ta kontakt med Roger Sandum, roger.sandum@corpcom.no / 932 55 954 for å diskutere dine behov.