Regjeringen la i dag frem sin tilleggsmelding til regjeringen Solbergs energimelding, «Energi til arbeid». Det skjedde på en helt usedvanlig måte, med pressekonferanse klokken 08.00, lenge før dokumentet hadde vært i Statsråd og ble offentliggjort. Forklaringen var at Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) måtte til Stortinget for å behandle strømstøtte, men dette konstitusjonelle krumspringet understreket hvor krevende kommunikasjonen rundt dette temaet er for regjeringen.

Fraværet av lekkasjer i forkant av fremleggingen er et forvarsel om at regjeringen ikke har all verdens tro på at det de skulle presentere vil bli en vinnersak. Medieoppslagene etter statsrådens presentasjon var preget av det som kunne se ut som en kuvending i spørsmålet om vindkraft på land. Ved nærmere ettersyn er det likevel vanskelig å se hva som vil bli den helt store effekten av regjeringens nye signaler. De sier riktignok at NVE skal ta opp igjen konsesjonsbehandling av vindkraftprosjekter, etter tre års stoppordre, men: konsesjonssystemet skal endres, og vindkraft skal inn i Plan- og bygningsloven for å gi større lokal medbestemmelse. Og det er nettopp lokal motstand som har stoppet mange nye prosjekter. Det finnes imidlertid flere områder hvor kommunene ser at det trengs ny kraft for å etablere ny industri, som i Mo i Rana. Det gjenstår å se hvordan effekten av dette totalt sett blir.

Energimeldingen legges fram i en svært turbulent energipolitisk situasjon. Vi har historisk høye energipriser og ingen utsikter til at de skal falle med det første. Folk krever handling i klimaspørsmålet, men helst uten at det skal kjennes på lommeboka.

Hovedspørsmålet: Hva vil SV ha gjennomslag for?

I forslaget fra regjeringen presenteres det ikke store omveltninger på noen politikkområder, sammenliknet med det som ble lagt frem av Solberg regjeringen. Det faktum at den blir lagt fram og skal behandles i Stortinget før sommeren, betyr imidlertid at det vil bli en offentlig debatt og en politisk dynamikk knyttet til store og viktige spørsmål for mange næringer. Et eksempel på dette er at Høyre presenterte en omfattende energipolitisk resolusjon på landsmøtet forrige helg.

Den politiske situasjonen tilsier at regjeringen bør bli enige med SV for å få flertall. Hva vil SV kreve? Full letestans på norsk sokkel? Det får de neppe, for det er et klart flertall på Stortinget som står bak dagens politikk om å «utvikle og ikke avvikle». Det store spørsmålet er hva som skjer da. Er SV villig til å felle regjeringen på en svak energimelding? Neppe. Vi kan se for oss at de tillater regjeringen å inngå kompromisser med Høyre og Frp i petroleumspolitikken, mot at de selv får betydelige gjennomslag på andre områder. Det er bare litt vanskelig å se hva det skulle være. Mer offensiv satsing på havvind er nesten en selvfølge. Det har nok regjeringen allerede tatt høyde for, og blir neppe et vanskelig spørsmål i forhandlingene.

I spørsmålet om elektrifisering av sokkelen er skepsisen til dette vel så stor i SV som i (deler av) regjeringen. I spørsmålet om vindkraft på land har SV holdt mer igjen enn Ap og Sp. I spørsmålet om ny utbygging av vannkraft har SV hatt en ganske så beinhard vernelinje. Partiets store klimaambisjoner og fraværet av offensive løsninger for økt energiproduksjon er et regnestykke som ikke går opp.

Den videre behandlingen i Stortinget

Regjeringens forslag er nå oversendt Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Komiteen vil etter påske bestemme seg for saksordfører, tidspunkt for høringer og den videre behandling av meldingen i komiteen. Stortinget skal etter planen vedta meldingen før sommeren.

Enhver virksomhet som har interesse av energipolitikk, eller blir påvirket av politiske reguleringer av dette, bør bruke tiden fra påske til sommerferien godt. Hvis du lurer på hvordan du skal gå fram er det bare å ta kontakt.