Erklæringen er på hele 83 sider og er med dette den mest omfattende regjeringserklæringen noensinne. En omfattende regjeringserklæring har spesielt vært viktig for Senterpartiet som er det minste partiet i regjeringen, og derfor har hatt behov for å binde regjeringens politikk på flest mulig områder. Når det kommer til konkrete enkeltsaker, er plattformen blitt et omfattende kompromiss. På nærmere 150 saker har den nye regjeringen valgt å «utrede», «vurdere» og «gjennomgå» fremfor å konkret beslutte tiltak. Så til tross for en omfattende plattform, er det begrenset hvor mye regjeringen har forpliktet seg til. Det er duket for forhandlinger, tolkninger og omkamper i perioden som kommer.

Selv om regjeringsplattformen har blitt oppkalt etter Hurdal er det budskapet om «En regjering for vanlige folk» som ligger til grunn for plattformen. Den nye regjeringen skriver at «ved å sette vanlige folk først ruster vi også Norge for de store oppgavene som nå venter oss i møte med klimakrise, digitalisering og utfordringene velferdsstaten står overfor.»  

Regjeringen har definert 8 hovedområder som de skal levere på i løpet av den kommende periode:   

• Vi vil gjøre trygt arbeid til alle til jobb nummer én.
• Vi vil utvikle hele Norge. 
• Vi vil føre en rettferdig klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber.
• Vi vil bekjempe ulikhet og urettferdighet. 
• Vi vil satse på kunnskap og praktisk læring gjennom hele livet. 
• Vi vil gi folk tryggheten tilbake i hele landet.
• Vi vil ha en offentlig helse- og omsorgstjeneste i verdensklasse.
• Vi vil gjøre en forskjell i verden. 

Den nye regjeringen tiltrer formelt i morgen og vil ikke ha flertall i Stortinget. De ulike sakene som man søker gjennomslag for vil derfor bli gjenstand for forhandlinger. Det er SV som vil være foretrukket partner i forhandlingene, men regjeringen har også mulighet til å søke andre flertall i saker hvor man ikke blir enige med SV.  

Videreføring av dagens finanspolitikk

Regjeringen legger opp til at det samlede skatte- og avgiftsnivået for folks inntekter skal være uendret. Den tar også til orde for å redusere avgifter som rammer folk flest, som for eksempel elavgift og drivstoffavgifter, herunder differensiert veibruksavgift. 

Den nye regjeringen lover også å føre en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet og holde selskapsskatten på 22 prosent gjennom hele stortingsperioden. 

Man ønsker også å utrede hvordan digitale tjenester kan skattlegges i landet der tjenesten leveres, og ikke i opphavslandet til selskapet som leverer tjenesten. Alle med inntekt under 750 000 loves skattelette, alle over skal betale mer inntektsskatt. 

En mer aktiv næringspolitikk 

Regjeringen lover å styrke det nasjonale eierskapet. Dette gjelder spesielt innen energi- og naturressurser, viktig infrastruktur og strategisk viktige deler av norsk næringsliv. Regjeringen lover at det statlige eierskapet skal utvikles og forsterkes i omstillingen av norsk økonomi.  

Den nye regjeringen lover å:  

• Gjennomgå hele det næringsrettede virkemiddelapparatet.
• Utforme en ny eierskapsmelding.
• Åpne for at staten etablerer eller kjøper seg inn i selskaper på områder der det er av strategisk interesse for Norge.
• Inngå gjensidig forpliktende klimapartnerskap, der fellesskapet bidrar med støtte til omlegging og teknologiskifte til lav- og nullutslippsløsninger.
• Bidra til industriell satsing basert på utnyttelse og foredling av grønne, norske råvarer og fornybart karbon, for eksempel gjennom et grønt statlig investeringsselskap.
• Legge frem en nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder og industriparker. med internasjonale konkurransefortrinn
• Stille langsiktig kapital til rådighet der dette kan spille en avgjørende rolle for å få til nye industrielle satsinger i Norge, eksempelvis innen helseindustrien, hydrogen- og mineralnæringene.
• Etablere et nasjonalt senter for utvikling og produksjon av vaksiner og biologiske legemidler.
• Etablere et program for industri 4.0 i samarbeid med relevante industrimiljø, for å se digitalisering, automatisering og kompetanse i industrien i sammenheng.
• Videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen, eller tilsvarende ordninger.
• Legge til rette for storskala battericelleproduksjon i Norge.
• Se på opsjonsbeskatningen med mål om at flere ansatte kan ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstbedrifter.
• Sette ned et utvalg for å sikre demokratisk kontroll over digitaliseringen av samfunnet og sørge for at norske data gir verdiskaping i Norge.
• Utrede opprettelsen av en statlig skyløsning for lagring av offentlige data som helsedata, finansdata og informasjon om innbyggere og infrastruktur.

Utvikle, ikke avvikle petroleumssektoren 

Formuleringen om “Norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles” var noe Jonas Gahr Støre gjentok til det kjedsommelige i valgkampen, og det er gjentatt i plattformen.  

Regjeringens formuleringer når det gjelder letevirksomhet i petroleumssektoren er nok en av grunnene til at Audun Lysbakken pakket bagen og reiste fra Hurdal. I plattformen står det at: 

“Det ordinære konsesjonssystemet skal ligge fast. Det skal fortsatt gis tillatelser til å lete etter olje og gass i nye områder. Leting skal i denne stortingsperioden hovedsakelig skje gjennom forutsigbar tilgang på leteareal gjennom tildeling i allerede forhåndsdefinerte områder (TFO).” 

En «grå klimapolitikk» 

Det var dommen fra den nye regjeringens fremste støtteparti SV, etter at plattformen ble presentert. Uten at vi skal felle noen dom så må det sies at plattformen er overraskende svak på klima. 

Det overordnede målet for klimapolitikken er at Norge skal kutte sine utslipp med 55 prosent innen 2030. Dette er til forveksling likt det Solbergregjeringen satte som sitt mål.

Støreregjeringen legger opp til en gradvis økning av CO2-avgift til 2000 kr fram mot 2030. Det kan høres dramatisk ut, men det tilsvarer målene i den forrige regjeringens klimaplan, og bidrar sånn sett ikke med noe nytt.

I tillegg har Senterpartiet tydeligvis høstet en seier her, for den nye regjeringen lover å skjerme drivstoffavgiftene. De sier sågar at de skal ned.

Det er uklart hvilke konkrete tiltak regjeringen ser for seg for å kompensere for at bilistene skal gå fri. Sett sammen med «business as usual» i petroleumspolitikken må nok Støre belage seg på en betydelig klimakritikk fra både egne og andres rekker.

Og husk: Hvis bilistene skal bidra mindre til kutt av utslipp, må andre bidra mer – for målet om 55 % kutt gjelder de samlede utslippene.  

Distriktspolitikken 

Dette har vært et av de viktigste områdene for Senterpartiet gjennom valgkampen. Regjeringen lover å oppløse Troms og Finnmark og det skal settes i gang en prosess for å gjenopprette Akershus, Buskerud og Østfold basert på en søknad fra fylkestinget i Viken. Alle tvangssamenslåtte fylker og kommuner skal kunne oppløses hvis de selv ber om dette. Den nye regjeringen lover også at alle innbyggere skal ha tilgang til bredbånd og god kritisk infrastruktur som vei og ferge. Det skal også legges frem en egen distriktsmelding.  

Grønn transport  

Regjeringen vil øke bruken av klimavennlig teknologi i nærtransporten, satse videre på nullutslippsbiler og utvikling av klimavennlig infrastruktur. De lover at 100 prosent av nye personbiler er fossilfrie innen utgangen av 2025. 

Arbeid og sosial 

Regjeringen vil gjennomføre en storrengjøring i arbeidslivet for å sikre faste, hele, stillinger med norske lønns- og arbeidsvilkår. Krisetiltakene i forbindelse med koronapandemien skal vare like lenge som krisen, og videreføres eller fases ut i dialog med partene i arbeidslivet. 

• Fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser (arbeidsmiljøloven §14-9 F).  
• Doble fagforeningsfradraget. 
• Styrke fortrinnsretten til økt stilling og retten til heltid i lovverket. 
• Sette ned en lavinntektskommisjon, med deltakelse fra partene i arbeidslivet og følge opp konklusjonene med politiske grep for å redusere inntektsforskjellene i Norge. 
• Sette i gang et lovarbeid for å begrense bemanningsbransjens omfang og rolle. Arbeidet skal også klargjøre regelverket for utsendte arbeidstakere.

Noen som blir skuffet 

• Ullevål: På tross av løfter fra SP under valgkampen har den nye regjeringen vedtatt å legge ned Ullevål sykehus. 
• Andøya: Senterpartiet har ikke fått gjennomslag for å beholde Andøya flystasjon men kommunen får et fond på 250 millioner kroner.  
• Bileiere: Alle som har tenkt å kjøpe ny elbil til over 600.000 kroner vil måtte betale moms på beløpet som overstiger denne summen. 
• Rovdyrforkjempere: Det skal skytes flere rovdyr, og det skal utredes om bestandsmålene kan reduseres.