Regjeringen har høstet velfortjent ros for å ha reagert både raskt nok og med sterke nok virkemidler da koronakrisen rammet landet. Med god hjelp fra stortingsflertallet har de øst ut over 400 milliarder oljekroner i inneværende år.

Regjeringen foreslår å bruke 313,4 milliarder av oljepengene neste år, tilsvarende 3,0 prosent av Oljefondet. Det er en 90,9 milliarder kroner mindre enn i 2020. Dermed har regjeringen klart å komme tilbake til handlingsregelen på tre prosent i budsjettet. Selv om pengebruken strammes kraftig inn så har fagøkonomene i Finansdepartementet regnet seg fram til at når man justerer for de midlertidige koronatiltakene så er dette fortsatt et ekspansivt budsjett, som skal bidra til økt aktivitet i norsk økonomi.

Den største overraskelsen Jan Tore Sanner hadde med seg i kofferten var de relativt optimistiske anslagene for vekst i økonomien. Regjering venter fortsatt fall i fastlandsøkonomien i år, men tror på en oppgang på 4,4 prosent neste år. Det er nok høyere enn de fleste fagøkonomer har spådd på forhånd. Finansministeren var da også snar med å legge til at utsiktene er basert på svært usikre forutsetninger.

Frister velgerne med skattelette

Den Høyre-dominerte regjeringen har i løpet av sine sju år kuttet 27 milliarder kroner til sammen i skatt. Nå foreslår de å kutte ytterligere 2,6 milliarder, og følger med det opp en veldig tydelig profil de håper velgerne vil belønne neste høst.

Det viktigste grepet i årets budsjett er at de foreslår å øke rabatten på verdien av arbeidende kapital fra dagens nivå på 35 prosent, til 45 prosent. Det betyr at formuesskatten beregnes til 55 prosent av verdien på denne type kapital. I tillegg foreslås det redusert eiendomsskatt, ved at den maksimale satsen reduseres fra 5 til 4 promille.

Valgkampen er i gang

Arbeiderpartiets reaksjon på budsjettforslaget er et forvarsel om hva de vil mobilisere sine velgere på. Jonas Gahr Støre karakteriserte det som «en skatteskandale» og da er nok tonen i den lange valgkampen satt. Like sikkert som at Høyre vil gå til valg på at de har brakt landet gjennom koronakrisa med treffsikre tiltak for å sikre vekst og verdiskapning, er det at Arbeiderpartiet vil gjenta sitt mantra om at det gis «mye til de som har mest fra før».

I oppkjøringen til budsjettfremleggelsen ble det en del oppmerksomhet om rapporten regjeringen selv hadde bestilt, som konkluderte med at redusert formuesskatt ikke bidrar til økt sysselsetting. Dette kommer venstresiden til å bruke for alt det er verdt, men Sanner vil likevel fortsette å insistere på at det siste norske bedriftseiere trenger nå er et økt skattetrykk.

Så sent som i september tydet meningsmålingene på at det lå an til regjeringsskifte etter neste års valg, men den siste tiden har dagens flertall styrket sin stilling og alt tyder på stor spenning og usikkerhet fram mot valgdagen neste høst.

Det er verdt å merke seg at Senterpartiets retorikk mot regjeringen er vel så hard som tonene fra Arbeiderpartiet og SV. For de som måtte ha drømt om det så er det altså ingen ting som tyder på at det er mulig å lirke Vedum over på borgerlig side.

Dragkampen er i gang

Med Fremskrittspartiet på utsiden får regjeringen i år en langt tøffere jobb med å få budsjettet gjennom Stortinget enn tidligere. Sylvi Listhaug har allerede konkludert med at FrP «skal ikke bli noen rundingsbøye» for regjeringen. Flere av kravene partiet har satt for å støtte budsjettet, er både kostbare og politisk vanskelige. Kutt i bistandsbudsjettet og kravet om å sette antall kvoteflyktninger til Norge på et minimum vil smerte både KrF og Venstre. I tillegg har Frp varslet motstand mot regjeringens viktigste klimaprosjekt, Norcem-prosjektet for karbonfangst- og lagring, fordi de mener skattebetalerne får en for stor del av regningen.

Det ser ut som en umulig oppgave å skulle forene alle de sprikende interessene på borgerlig side, men det er ikke første gang det har sett vanskelig ut for Solberg å redde inn flertallet. Budsjettprosessen kan selvsagt ende med å velte regjeringen, men det er ikke sannsynlig. Det som derimot er sannsynlig er at det kommer til å bli dyrt å skaffe det nødvendige flertallet. Oljepengebruken vil garantert gå opp i stortingets behandling.

Rom for endringer

Budsjettforhandlingene på Stortinget skal egentlig være i mål innen 20. november, men det har vært unntaket mer enn regelen de siste årene, og ikke noe tyder på at det blir annerledes i år. Før den tid skal det gjennomføres en rekke høringer, hvor eksterne kan komme med sine ønsker og synspunkter. Partiene skal slipe sine kniver og holde pressekonferanser om sine ønsker og prioritering. I tillegg vil stortingsrepresentantene bombardere Finansdepartementet med spørsmål om ulike beregninger.

I ukene som kommer blir det en hard kamp om kronene, men gitt den politiske situasjonen så er blir det garantert en del endringer. Antakelig flere enn normalt. Det gir rom for å påvirke.

Vi hjelper deg gjerne!

Våre erfarne rådgivere kan bistå deg, enten du trenger hjelp til å finne fram i Statsbudsjettet, vil ha faglige vurderinger av enkeltforslag eller hjelp til å få belyst viktige saker overfor stortingspolitikerne.

Bare ta kontakt!