Regjeringen har gjennom høsten skrudd ned forventningene til neste års statsbudsjett. Sjeldent har skuffelsene vært så godt varslet. Det startet med «Augustforedraget» til Finansministeren hvor han tegnet et dystert bilde av norsk økonomi, deretter varslet Samferdselsministeren bråbrems i store samferdselsprosjekter, før Vedum og Støre toppet det hele på Blaafarveværket med å lansere grunnrenteskatt på laks og vind og høyprisbidrag og utvidet grunnrente på kraft.

Virkeligheten er en annen nå, enn da Ap og Sp var i Hurdal og lagde regjeringsplattform. Nå er det alvor. Det er krig i Europa. Det har ført til flyktningestrømmer og ekstreme priser på alle energiformer, noe som i sin tur har sendt strømprisene til himmels. Både inflasjonen og rentene stiger. Det samme gjør statens utgifter, som er ventet å øke med 100 milliarder neste år. Regjeringen vil imidlertid ikke bli anklaget for å presse prisveksten og rentene videre oppover, og har derfor vært tydelig på at oljepengebruken skal reduseres i 2023. Da står de igjen med valget mellom å kutte utgifter og/eller å skaffe seg store nye inntekter.

Kanskje har Vedum og Støre gjort en for god jobb med å ta ned forventningene, for de fleste ble nok overrasket over at budsjettet ikke var strammere, at kuttene ikke var større og at skattene og avgiftene ikke ble skrudd opp mer.

Rolig nedbremsing

Norsk økonomi er i en høykonjunktur med svært lav arbeidsledighet og ekstraordinær høy prisvekst. I frykt for at inflasjonen skal bite seg fast, prøver regjeringen å stramme inn den økonomiske politikken og være forsiktig med oljepengebruken. Konkret foreslås det å bruke 316,8 milliarder av oljepengene neste år, noe som tilsvarer 2,5 pst. av Oljefondets verdi ved inngangen av budsjettåret. En oljepengebruk under 3 pst. er i tråd med handlingsregelen. Det er likevel mye penger all den tid fondet er på over 12 000 milliarder kroner. Budsjettimpulsen blir på minus 0,6, noe som i utgangspunktet betyr at man tråkker forsiktig på bremsen. Det er likevel ikke en veldig stor innstramming, gitt den høye aktiviteten i norsk økonomi. Flere fagøkonomer er kritiske til regjeringens økonomiske prognoser og dermed også om innstrammingene er tilstrekkelige.

Skattetrykket skal opp

28. september varslet regjeringen at den vil hente inn mer av verdiskapingen når fellesskapets naturressurser stilles til rådighet. Kort oppsummert foreslås det å innføre en 40 pst. grunnrenteskatt på havbruk og landbasert vindkraft. I tillegg legges det opp til en økning i grunnrenteskatten for vannkraft fra 37 pst. til 45 pst.; samt en ekstraordinær avgift («høyprisbidrag») på vind- og vannkraft grunnet de høye strømprisene. Til sammen vil dette øke skatteinntektene med om lag 33 milliarder kroner årlig. I tillegg gjøres det endringer i de midlertidige skattereglene for oljenæringen, ved at friinntektssatsen reduseres med 5,3 pst., til 12,4 pst.

Støre-regjeringen har også lovet ny kurs, og et mer rettferdig skattesystem. I tråd med Hurdalsplattformen vil regjeringen redusere inntektsskatten for personer med inntekter under 750 000 kroner, og øke skatten for alle andre. Det foreslås blant annet en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst. for lønn over 750 000 kroner. Regjeringen skrur også opp utbytteskatten (fra og med i dag) og øker formueskattesatsen fra 0,95 til 1 pst. på forumer under 20 millioner kroner. I tillegg økes verdsettelsen av aksjer og næringseiendom til 80 pst. av markedsverdien.

Regjeringen foreslår også å avvikle merverdiavgiftsfritaket for elbiler fra og med 1. januar 2023, og innføre avgift på den delen av kjøpesummen som overstiger 500 000. CO₂-avgiften øker med 21 pst. utover forventet prisstigning, fra 766 kroner til 952 kroner per tonn i 2023.

Forsvaret og beredskapen skal styrkes

 Det har lenge vært varslet at forsvaret vil være en budsjettvinner og regjeringen foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 6,8 mrd. Kroner. I tillegg om lag 420 mill. kroner til å videreføre tiltak for økt sivil beredskap.

Regjeringen har også funnet rom for noen satsinger som sikkert vil slå godt an blant «vanlige folk», som det har vært så mye snakk om: I Nord-Troms og Finnmark blir det gratis barnehage, for resten av landet foreslås en reduksjon av makspris i barnehager til 3 000 kroner per måneden, 12 timers gratis kjernetid i SFO, ekstra prisjustering av studiestøtten som utgjør 1 500 kroner mer i studiestøtte i skoleåret 2023-24, et inntektsløft på inntil 11 500 kroner årlig for enslige forsørgere med lav inntekt og økt fagforeningsfradrag er blant disse. En komplett skryteliste er å finne i Finansdepartementets pressemelding.

SV lover tøffe tak

Selv om budsjettforslaget nå er lagt frem, vil det ta tid før vi vet hvordan neste års statsbudsjett faktisk ser ut. Som mindretallsregjering må Støre-regjeringen få støtte fra minst ett av opposisjonspartiene for å få budsjettet gjennom Stortinget.

SV er foretrukken budsjettpartner, men har allerede varslet tøffe tak på flere områder. De vil bl.a. skrote den såkalte oljeskattepakken og ha en kraftig økning i pensjon til enslige minstepensjonister. Dette i tillegg til å beholde gjennomslagene fra tidligere forhandlingsrunder.

Det kan ta tid å bli enig. Og det kan bli dyrt å skaffe det nødvendige flertallet. SV har sagt at de er mot å øke oljepengebruken, men det gjenstår å se om det holder når det skal oppnås enighet om nye kostbare satsinger. Det er i hvert fall grunn til å tro at skattetrykket vil økes ytterligere i forhandlingene. Den økonomiske politikken balanserer på en knivsegg. Det er ikke rom for å bruke mer oljepenger, og Arbeiderpartiet føler nok at de har strukket skattestrikken vel langt allerede. I denne situasjonen skal regjeringen få flertall i Stortinget. Det eneste som er sikkert er at landet må få et statsbudsjett før året er omme, og det er like sikkert at veien dit vil bli besværlig.

Rom for endringer

Budsjettforhandlingene på Stortinget skal i utgangspunktet være ferdig 20. november. Da er fristen for Finanskomiteens innstilling. Men denne fristen har sklidd før, og forhandlingene blir neppe lettere i år. Før den tid skal det gjøres et stort arbeid med behandling i fagkomiteene, høringer hvor eksterne kan komme med sine innspill, produksjon av innstillinger og debatter i Stortinget. Partiene kvesser sine klør og holder pressekonferanser om sine ønsker og prioriteringer. I tillegg vil opposisjonen bombardere Finansdepartementet med spørsmål om budsjettet og presenteres sine alternative budsjetter.  Det som vil skje videre nå er dette:

• Høringer: Finanskomiteen og alle de andre fagkomiteene på Stortinget avholder egne høringer om statsbudsjettet.
• Budsjettspørsmål: Stortinget stiller en rekke spørsmål knyttet til budsjettet og effekten av mulige endringer. Disse ligger til grunn for opposisjonens alternative statsbudsjett.
• Alternative statsbudsjett: Alle opposisjonspartiene utarbeider alternative statsbudsjett hvor de viser sine budsjettprioriteringer.
• Budsjettforhandlinger: Regjeringspartiene vil innlede budsjettforhandlinger med SV. Hvis disse fører frem vil man utarbeide en egen budsjettavtale som både inneholder endringer i budsjettet og tiltak som skal gjennomføres i året som kommer.
• Budsjettinnstillingene: Komiteene på Stortinget kommer med sine innstillinger til Statsbudsjettet. Disse inneholder både forslag om konkret budsjettendringer og merknader relatert til disse
• Endelig debatt og vedtak: Stortinget debatterer budsjettet og vedtar dette før jul

Vi hjelper deg gjerne!
Våre erfarne rådgivere kan bistå deg, enten du trenger hjelp til å finne fram i Statsbudsjettet, vil ha faglige vurderinger av enkeltforslag eller hjelp til å få belyst viktige saker overfor stortingspolitikerne.

Bare ta kontakt!