Grønnvasking er et problem

Markedsføring av et produkt, en merkevare eller selskap som mer bærekraftig eller miljøvennlig enn det som faktisk er tilfelle, såkalt «grønnvasking», er et stort problem både i Norge og Europa. En studie fra 2020 fant at over halvparten av påstandene som ble undersøkt var vage, misvisende eller ubegrunnede, og 40 prosent var fullstendig udokumenterte.

Grønnvasking gjør det vanskelig for forbrukere å ta opplyste valg med hensyn til klima og miljø og utøve sin forbrukermakt. Grønnvasking svekker også konkurranseevnen til genuint bærekraftige selskaper og tilliten til miljømerker, og forsinker dermed også den grønne omstillingen.

Regelverket strammes inn

EU-Kommisjonen la 22. mars frem et forslag til direktiv om miljøpåstander (Directive on Green Claims), som er ment å forhindre grønnvasking og villedende miljøpåstander.

Det foreslåtte direktivet tar for seg eksplisitte påstander fra virksomheter rettet mot forbrukere som antyder eller hevder at sine produkter eller tjenester har en positiv påvirkning på miljøet, ev. ingen påvirkning over tid. Forslaget krever at disse påstandene underbygges og dokumenteres vitenskapelig og at begrunnelsen verifiseres på forhånd. Sammenligninger med andre produkter skal være rettferdige og basert på sammenlignbar informasjon og data.

Forslaget innebærer også en regulering av miljømerkeordninger. Per i dag finnes det minst 230 ulike typer i EU. Det er ikke lenger anledning for landene å innføre nye merkeordninger, med mindre de er utviklet på EU-nivå. Nye private miljømerker er kun tillat hvis de kan bevise at de har en merverdi. Miljømerker skal dessuten være transparente og verifisert av en tredjepart, og gjennomgås regelmessig.

I Norge gjelder de generelle bestemmelsene i markedsføringsloven også for miljøpåstander, herunder sannhetsprinsippet om at faktiske forhold ved produktet skal kunne dokumenteres, og at dokumentasjonen skal foreligge på markedsføringstidspunktet.

Brudd på loven kan bli dyrt

Ifølge forslaget bør det maksimale bøtebeløpet virke avskrekkende og settes til minst fire prosent av den næringsdrivendes totale årlige omsetning i medlemslandet. I den norske forskriften om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr er overtredelsesgebyrets maksimale størrelse fastsatt til «inntil fire prosent av den næringsdrivendes årsomsetning eller inntil 25 millioner kroner, der det høyeste beløpet anvendes».

Direktivet om miljøpåstander må sees i sammenheng med EU-taksonomien (EUs klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter), Bærekraftsdirektivet (Corporate Sustainability Reporting Directive), direktivet om forbrukerrettigheter, «Empowering consumers for the green transition», samt økodesignforordningen («ecodesign for sustainable products») og EUs strategi om «jord til bord (Farm to Fork Strategy).

Vi hjelper deg gjerne

CC oppfordrer med dette alle kunder og venner til å ta en gjennomgang av bruken av «bærekraftig», «miljøvennlig», «grønn», «klimavennlig» og «etisk» og i egen produkt- og selskapskommunikasjon. Vi kan eventuelt hjelpe deg.

Våre rådgivere bistår også våre kunder med rapportering og kommunikasjon rundt bærekraft og å ta fortjente posisjoner i det grønne skiftet, uten at det blir grønnvasking.