Regjeringen foreslår å bruke 579,4 mrd. oljepenger neste år, tilsvarende 2,8 prosent av Oljefondets verdi ved inngangen av budsjettåret, og er sånn sett innenfor handlingsregelens grense på 3 prosent . Regjeringen legger opp til en budsjettimpuls på 0,4, som betyr bittelitt gass.

Hovedbudskapet fra finansminister Jens Stoltenberg var at dette er et budsjett som bidrar til en fortsatt god utvikling i norsk økonomi. Regjeringens slagord fra valgkampen om trygghet, videreføres i budsjettet. En av de største enkeltsatsingene i budsjettet har vært kjent lenge, nemlig innføringen av Norgespris på strøm som vil koste over 9 milliarder kroner.

Skatt og avgifter
Inntektsskatten reduseres litt for alle, og noen unge får skatte-jackpot
Regjeringen foreslår å redusere inntektsskatten litt for alle (bortsett fra de med inntekt under 117.600 kroner). De med høyest inntekt får de største kuttene, målt i kroner og øre.
Regjeringen har også satt av 500 millioner kroner til det som har kallenavnet “skattelotteriet”. Før sommeren presenterte Arbeiderpartiet et forslag om å gi et tilfeldig utvalg av om lag 100 000 unge mellom 20 og 35 år lavere skatt. Et såkalt arbeidsfradrag. Forslaget møtte motstand fra opposisjonen og regjeringens sysselsettingsutvalg anbefalte ikke tiltaket. Nå blir forslaget en realitet.

Kutter i formuesskatten
Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten fra dagens 1,76 millioner til 1,90 millioner kroner. Samtidig videreføres innslagspunktet for høy verdsetting av primærboliger på 10 millioner kroner, men modellen for verdsetting av bolig skal forbedres. Isolert sett er det anslått at denne endringen vil redusere statens skatteinntekter med 525 millioner kroner.

Stoltenberg holder fast på behovet for en skattekommisjon
Finansminister Jens Stoltenberg lanserte i valgkampen forslaget om en skattekommisjon som grunnlag for et bredere skatteforlik i Stortinget. Forslaget fikk en lunken mottakelse og de fire borgerlige partiene samlet seg nylig om et forslag om raskere fremdrift uten en kommisjon. I budsjettet gjentar regjeringen at de vil legge frem en stortingsmelding om en helhetlig skattereform og at for å få innspill og berede grunnen for et bredt forlik, vil regjeringen ta initiativ til en bredt forankret skattekommisjon. Meldingen skal etter planen legges frem i 2027.

Nedtrapping og utfasing av elbilsubsidier
Regjeringen foreslår at momsfritaket for elbiler senkes fra 500.000 kroner til 300.000 kroner. Stoltenberg mener tiden er moden for å fase ut elbilfordelene og mener at fritaket nå fungerer som en generell støtteordning for å kjøpe ny bil. Endringen vil omfatte alle biler som leveres etter 1. januar 2026. Regjeringen ønsker å fjerne momsfritaket i sin helhet fra 2027. Samtidig foreslår regjeringen å øke engangsavgiften for fossilbiler. Det er grunn til å tro at både Sv og MDG vil forhandle om dette og et mulig kompromiss vil være å at senkningen blir noe mindre enn ned til 300.000 kroner.

Sikkerhetspolitikken preger budsjettet og de store pengene går til Forsvaret
Forsvaret får totalt 4 milliarder kroner i økte bevilgninger. Totalt er det foreslått et forsvarsbudsjett på 180 milliarder kroner i 2026. Det innebærer at Norge vil bruke 3,4 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar i 2026. Av dette er 70 milliarder kroner til militær støtte til Ukraina. Totalt er den foreslåtte støtten til Ukraina på 85 milliarder kroner.

Blant de store utgiftspostene foreslås det 34 milliarder kroner knyttet til materiellinvesteringer, som skal gå til blant annet nye ubåter, våpen og tiltak knyttet til kampflyprogrammet, anskaffelse av Seahawk-helikoptre til Kystvakten og nye stridsvogner til Hæren. I tillegg kommer 6 milliarder kroner til investeringer i eiendom, bygg og anlegg.

Klimakutt vil ergre Sv og MDG
Enova forvalter midlene fra Klima- og energifondet og er et viktig klimavirkemiddel. I 2026 foreslår regjeringen å redusere overføringen til Klima- og energifondet med om lag 1,9 mrd. kroner, til 7,2 mrd. kroner. Av dette er 1 milliard øremerket tiltak i kvotepliktig sektor. Regjeringen argumenterer for at dette likevel er en satsing, og at det i et historisk perspektiv er en høy bevilgning. Dette er et kutt i klimasatsingen som SV og MDG helt sikkert vil forsøke å helt- eller delvis reversere.

Populær, men dyr strømstøtte
Samlet foreslår regjeringen 11,5 milliarder kroner til Norgespris og strømstøtte til husholdningene. Hva regningen til slutt blir for Norgespris er det ingen som vet helt sikkert fordi det vil avhenge av både strømpris og hvor mange husholdninger som tegner avtale. Regjeringen foreslår i tillegg å redusere elavgiften med fire milliarder kroner, til 4,18 øre per kWh gjennom hele året. Strømpriskrisen som har ridd norsk politikk som er mare er nå parkert og vi forventer betydelig mindre oppmerksomhet rundt strømpris i vinteren som kommer.

Andre satsinger
• For 2026 bevilges ytterligere én milliard til drift, vedlikehold og fornyelse på jernbanen, mens investeringsbudsjettet kuttes markant.
• Bevilgningene til sykehusene økes med 3,4 milliarder kroner for å bidra til økt aktivitet, i hovedsak som følge av at befolkningen øker og blir eldre.
• Regjeringen foreslår at momsfritaket på elbiler reduseres fra 500.000 kroner til 300.000 kroner. Det varsles videre at fritaket fjernes helt fra 2027. Samtidig foreslår regjeringen å øke engangsavgiften for fossilbilder.

En komplett skryteliste finner du i Finansdepartementets pressemelding.

Budsjettforhandlingene blir regjeringens første store prøve
I Stortinget vil Arbeiderpartiet vil trenge støtte fra Senterpartiet (Sp), Sosialistisk Venstreparti (SV), Rødt og Miljøpartiet de Grønne (MDG) for å få flertall for budsjettet. For første gang får Rødt og MDG en reell maktposisjon i norsk politikk, og avstanden til Sp er stor i mange saker. Budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og de andre rød-grønne partiene vil både bestå av budsjettvedtak og verbaler/anmodningsvedtak som legger føringer på politikkutformingen. Dette gjør at mer politikk avgjøres i budsjettforhandlingene øker uforutsigbarheten, men gir samtidig flere muligheter for påvirkning.

Allerede før budsjettet ble lagt frem, var det tydelig at forhandlingene med de fem samarbeidspartiene i Stortinget, kom til å bli svært krevende. Og reaksjonene i kjølvannet av fremleggelsen viser at Arbeiderpartiet må utføre et lite stykke forhandlingskunst for å få budsjettet i havn.

Det finnes to måter å forhandle budsjett på: Du kan 1) gi innrømmelser på politikk, eller 2) bruke mer penger. I forslaget til budsjett har regjeringen foreslått en rekke kutt som har det til felles at de enten er tidligere gjennomslag for Senterpartiet (gratis ferje, flere passkontor) eller kutt Arbeiderpartiet vet at samarbeidspartiene vil motsette seg (redusert klimasatsing, moms på elbiler, kutt i engangsstønad mv.). Trolig er dette gjort for å posisjonere seg i forkant av det som blir tøffe forhandlinger. For at regnestykket skal opp mellom fem partier må alle gi litt, også der det gjør vondt.

Mye å forhandle om gir rom for påvirkning
Budsjettforhandlingene på Stortinget skal i utgangspunktet være ferdig innen 20. november, men vil trolig trekke ut til desember. De kommende ukene vil også legge viktige føringer for politikken de neste fire årene. For alle som ønsker å bli hørt, er det avgjørende å arbeide effektivt i disse ukene.

Dette skjer videre:
• Høringer: Finanskomiteen og alle de andre fagkomiteene gjennomfører høringer om statsbudsjettet. Alle høringene er normalt avsluttet innen midten av november. En oversikt over høringene finner du her.
• Budsjettspørsmål: Som en del av forberedelsene til budsjettforhandlingene, stiller partiene spørsmål til departementene om budsjettet og effekten av mulige endringer. Disse publiseres løpende her: Statsbudsjettet 2026 – regjeringen.no
• Alternative statsbudsjett: Med utgangspunkt i regjeringens forslag, utarbeider partigruppene i opposisjon egne alternative budsjetter. De blir ikke publisert som egne dokumenter, men skrives som merknader i budsjettinnstillingene fra komiteene. Dette viser både hvor høyresiden vil angripe regjeringen og hva de rødgrønne partiene vil kreve i forhandlingene.
• Budsjettforhandlinger: Regjeringspartiene vil innlede budsjettforhandlingene i slutten av oktober. Hvis disse fører frem vil man utarbeide en egen budsjettavtale som både inneholder endringer i budsjettet og tiltak som skal gjennomføres i året som kommer.
• Budsjettinnstillingene: Komiteene på Stortinget kommer med sine innstillinger til Statsbudsjettet. Disse inneholder både forslag om konkret budsjettendringer og merknader relatert til disse
• Endelig debatt og vedtak: Stortinget debatterer budsjettet og vedtar dette før jul

Norges ledende miljø
Corporate Communications er Norges fremste miljø for å forstå politiske prosesser og hjelpe kunder med å bli hørt. Ta gjerne kontakt med oss for en prat om hvordan statsbudsjettet kan påvirke deg, og hvordan vi kan bistå.

Vi kombinerer strategisk rådgivning med operativ gjennomføring. Vårt mål er å utvikle budskap som treffer beslutningstakerne og strategier som bryter gjennom lydmuren hos travle politikere. Vår brede portefølje gjør at vi kan bistå med alt fra analyser og kartlegging av ny politikk eller nye representanter, til målrettet budskapsutforming og praktisk støtte i forkant og etterkant av møter med politikere.

Vi hjelper deg gjerne!