Satsinger kan utsette rentekutt

Regjeringen foreslår å bruke 460,1 mrd. av oljepengene neste år, noe som er tidenes største uttak fra fondet. Likevel tilsvarer det «bare» 2,5 prosent av Oljefondets verdi ved inngangen av budsjettåret, og er sånn sett innenfor handlingsregelens rettesnor om å holde oljepengebruken under 3 prosent. (Men når fondet er på nesten 19 000 mrd. kroner er handlingsregelen neppe en effektiv skranke). Regjeringen legger dermed opp til en budsjettimpuls* på 0,5, noe som i utgangspunktet betyr at man tråkker litt på gassen. Norges Bank forventet en litt lavere budsjettimpuls, og flere økonomieksperter og fagøkonomer har uttalt at oljepengebruken derfor kan forsinke et rentekutt.

Det er verdt å merke seg at avhengigheten av oljepengene øker drastisk over tid. I budsjettet for 2012 kom om lag 10 prosent av inntektene fra oljefondet. I forslaget til statsbudsjett for neste år har dette steget til nesten 25 prosent.

Skatt og avgifter

Allerede i juni varslet finansminister Trygve Slagsvold at folk med «vanlige inntekter» vil få lavere inntektsskatt i 2025. Alle med inntekter under en million vil få lettelser, men det vil for de fleste dreie seg om en hundrelapp eller to. Det største kuttet vil de som tjener under 200 000 få, med opp til 2200 kroner i skattekutt.

Regjeringen vil også sette opp frikortgrensen fra 70.000 til 100.000 kroner. Altså at man kan tjene inntil 100.000 kroner uten å betale skatt. Forslaget vil koste 515 mill.

Den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften blir nå avviklet. Dette tiltaket alene utgjør 12 mrd. av de 17,5 mrd. regjeringen foreslår i skattekutt.

Den varslede «exit-skatten» innføres, i en modifisert versjon av det regjeringen tidligere har varslet. Innslagspunktet er økt fra 500 000 kroner som opprinnelig foreslått, til 3 mill. kroner. SV kan nok tenke seg å dra dette nærmere det opprinnelige forslaget i forhandlingene.

Særavgiftene økes med rundt 3 prosent. Dette innebærer at avgiften på for eksempel snus går fra 97 kroner til 100 kroner per 100 gram.

Regjeringen kutter i enkelte gebyrer. Blant annet så foreslås det å redusere merverdiavgiften på vann- og avløpsgebyret.

Økt satsing på politi og forsvar

Regjeringen foreslår totalt 2,8 mrd. kroner til «Gjengpakke 2», som skal forebygge og bekjempe kriminalitet. Av dette skal 2,4 mrd. kroner gå til arbeidet mot kriminelle nettverk, kriminelle gjenger og organisert kriminalitet og grunnfinansieringen av politiet. 90 mill. kroner er øremerket til økonomisk kriminalitet og 405 mill. kroner til forebygging av barne- og ungdomskriminalitet, inkludert 145 mill. kroner til økt kapasitet for mindreårige i kriminalomsorgen og 100 mill. kroner til beredskapsteam og andre skolemiljøtiltak.

Den nye langtidsplanen for Forsvaret legger opp til en voldsom satsing på Forsvaret fram til 2036. I 2025 foreslår regjeringen et forsvarsbudsjett på 110,1 mrd. kroner, noe som innebærer en økning på 19,2 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2024. Hovedprioriteringene i 2025 vil være på vedlikeholdsetterslep, forsyningsberedskap, investeringer i materiell, eiendom, bygg og anlegg, samt å få dagens struktur til å virke.

– Når vi satser så mye på å ha et tidsriktig forsvar, blir det mindre ekstra penger til andre formål, har statsminister Jonas Gahr Støre uttalt.

Andre satsinger

I regjeringens dype lommer er det likevel funnet rom for noen satsinger på «vanlige folk»:

• Videreføring av maksimalpris i barnehagene på 2 000 kroner per måned nasjonalt, 1 500 kroner per måned i de minst sentrale kommunene, og gratis barnehage i Nord-Troms og Finnmark.
• 12 timers gratis SFO for elever på 1.-3. trinn videreføres. Det samme gjelder den inntektsavhengige moderasjonsordningen på 1.-4. trinn.
• Innbyggerne i de 212 minst sentrale kommunene i landet vil få slettet studielånet sitt med 25.000 kroner i året fra januar 2026. I Finnmark og Nord-Troms, som allerede har en sånn ordning, blir satsen doblet fra 30.000 kroner til 60.000 kroner i året. Forslaget vil totalt koste ca. 1,3 mrd. kroner.
• Strømstøtten for husholdninger videreføres i 2025. I tillegg videreføres fastprisavtalene på strøm for næringslivet.
• Det foreslår 887 mill. kroner til energieffektivisering i boliger

En komplett skryteliste finner du i Finansdepartementets pressemelding.

Sykehusene styrkes

Regjeringen foreslår å øke sykehusenes driftsbevilgninger med 5,5 mrd. kroner neste år, blant annet for å dekke økte utgifter som følge av at vi blir flere og eldre. I tillegg foreslår regjeringen 6,4 mrd. kroner til investeringslån for sykehusbygg, 400 mill. kroner mer til psykisk helse og 1 500 nye heldøgns omsorgsplasser innen eldreomsorgen.

SV skal også sjarmeres

Som mindretallsregjering må Støre-regjeringen få støtte fra minst ett av opposisjonspartiene for å få budsjettet gjennom Stortinget. SV er foretrukken budsjettpartner, og regjeringen har i budsjettavtalene med SV de siste årene allerede forpliktet seg en rekke tiltak som skal innfris i budsjettet for 2025.

Siden dette er siste budsjett før valget blir det gjerne omtalt som regjeringens «valgkampbudsjett». Det er en sannhet med modifikasjoner, for regjeringen vil ha mulighet til å komme med massive lekkasjer fra 2026-budsjettet i valgkampen neste år. Det gjelder imidlertid ikke for budsjettpartner SV, så for dem er dette siste sjanse til å vise hvilke endringer de er i stand til å få til. Og det kan bli dyrt. Det er grunn til å tro at partiet som vanlig vil prioritere mer omfordeling og forsterke tiltak som bidrar til grønn omstilling.

Dette er også siste mulighet for den borgerlige opposisjonen å vise sine budsjettkort før valget. De første reaksjonene spriker litt. Høyre er opptatt av økonomisk (u)ansvarlighet, mens FrP ønsker seg større skattelettelser. Det er først når partiene kommer med sine alternative budsjetter senere i høst at vi kan få et bilde av hvordan opposisjonen samkjører seg fremover.

Mulighet for endringer

Budsjettforhandlingene på Stortinget skal i utgangspunktet være ferdig 20. november. Da er fristen for Finanskomiteens innstilling. Men det har skjedd før at denne fristen ikke har vært overholdt. I mellomtiden skal det gjøres et omfattende arbeid i fagkomiteene, inkludert høringer hvor eksterne kan komme med sine innspill, utarbeidelse av innstillinger og debatter i Stortinget. Partiene vil spisse sine budskap og holde pressekonferanser om sine mål og prioriteringer. Opposisjonen på sin side vil bombardere Finansdepartementet med spørsmål om budsjettet, og lage egne alternative budsjett.

Dette skjer videre:

• Høringer: Finanskomiteen og alle de andre fagkomiteene på Stortinget avholder egne høringer om statsbudsjettet. En oversikt over høringene finner du her.
• Budsjettspørsmål: Partiene på Stortinget stiller en rekke spørsmål knyttet til budsjettet og effekten av mulige endringer. Disse ligger til grunn for opposisjonens alternative statsbudsjett.
• Alternative statsbudsjett: Alle opposisjonspartiene utarbeider alternative statsbudsjett hvor de viser sine budsjettprioriteringer.
• Budsjettforhandlinger: Regjeringspartiene vil innlede budsjettforhandlinger med SV. Hvis disse fører frem vil man utarbeide en egen budsjettavtale som både inneholder endringer i budsjettet og tiltak som skal gjennomføres i året som kommer.
• Budsjettinnstillingene: Komiteene på Stortinget kommer med sine innstillinger til Statsbudsjettet. Disse inneholder både forslag om konkret budsjettendringer og merknader relatert til disse
• Endelig debatt og vedtak: Stortinget debatterer budsjettet og vedtar dette før jul

Vi hjelper deg gjerne!

Våre erfarne rådgivere kan bistå deg, enten du trenger hjelp til å finne fram i Statsbudsjettet, forstå hvordan det påvirker deg, vil ha faglige vurderinger av enkeltforslag eller hjelp til å få belyst viktige saker overfor stortingspolitikerne eller offentligheten.

Bare ta kontakt!

* Budsjettindikatoren måler endringen i bruken av fondsmidler fra ett år til det neste, målt som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien.