Øker oljepengebruken 

I RNB legger regjeringen opp til å bruke 372,6 mrd. kroner fra oljefondet i 2023, som innebærer en stor økning på 56 milliarder sammenlignet med budsjettforslaget i høst. Oljepengebruken tilsvarer 3,0 prosent, som er lik den forventede realavkastningen av fondet over tid. Mens statsbudsjettet ble anslått å virke om lag nøytralt på økonomien, vil budsjettimpulsen nå være positiv. Og altså øke temperaturen i norsk økonomi.  

Det er særlig tre utgiftsposter som justeres opp i revidert nasjonalbudsjett, sammenlignet med det opprinnelige statsbudsjettet: kompensasjon til offentlig sektor for ekstraordinær prisvekst; pensjon og ytelser, samt direkte og indirekte kostnader som følge av krigen i Ukraina. Finansministeren kompenserer altså for prisvekst med en budsjettøkning, som overrasker fagøkonomene. De viser til at det reviderte budsjettet er mer ekspansivt enn det Norges Bank hadde sett for seg, noe som trekker i retning av en høyere rentebane.  

Priskompensasjon til offentlig sektor  

Allerede i februar varslet regjeringen  om at det ville bli fremmet forslag om en pris- og lønnsjustering som veier opp for den ekstraordinære kostnadsveksten i RNB. Målet er at offentlig sektor skal kunne holde samme aktivitet som de planla før jul. 

Pensjon og ytelser 

Kostnadene til pensjon øker betraktelig. Landets pensjonister skal få rundt 8 pst. «lønnsøkning» i år, altså godt over forventet prisstigning. Regjeringen foreslår også å endre pensjonistbeskatningen, slik at alle som har under 370.000 kroner i pensjon, får inntil 4 500 kroner lavere skatt. Totalt er skatteletten på 1,4 mrd. kroner. Skatten for dem som har pensjoner over 370.000 øker ikke. Andre trygdede får også en økning i ytelsene. 

Økte Ukraina-utgifter og styrking av forsvaret 

Ifølge Finansdepartementet, kan i overkant av 20 mrd. kroner av økningen i oljepengebruken sies å være direkte knyttet til krigen i Ukraina. Nansen-programmet styrkes, og bistanden til land som er hardt rammet av krigen økes med til sammen over 16 milliarder kroner. I tillegg øker utgiftene til å ta imot flyktninger fra Ukraina med om lag 6 milliarder kroner.  

I går, varslet regjeringen at Norges samlede forsvarsevne skulle styrkes. Så raskt som mulig. Forslaget er en oppfølging av en bekymringsmelding fra regjeringen til Stortinget om Forsvaret som konkluderte med at Norge ikke er der vi burde være. Som et strakstiltak har regjeringen foreslått å styrke Forsvaret med 3 mrd. kroner ekstra allerede i 2023, og varsler at denne styrkingen skal fortsette i kommende budsjetter. Det er særlig forsvaret i nord som skal styrkes. Regjeringen legger også opp til at Andøya skal bli permanent base for mottak av allierte styrker. 

Politi og sykehus prioriteres 

I tillegg til det ovennevnte er den store budsjettlekkasjen er at sykehusene styrkes med 6,2 milliarder kroner. Bakgrunnen er at den ekstraordinære prisveksten har gjort allerede trange sykehusbudsjetter enda trangere i år. Det ønsker regjeringen å rette opp med milliarddryss til helseforetakene. Av de 62, milliardene, er 1,5 milliarder ekstra lån til helseforetakene. De ekstra pengene fra regjeringen skal både gå til å dekke drift og investeringer. Det kan også komme penger til andre helse- og omsorgsformål i revidert. Både opposisjonspartier og organisasjoner har for eksempel en forventning om at regjeringen vil bruke mer penger på tilskudd til bygging av nye omsorgsplasser i kommunene. 

Regjeringen foreslår også å øke politiets budsjett med 400 millioner kroner, og 155 millioner kroner til ekstraordinær pris- og lønnsjustering i 2023. Dette er en historisk stor økning i et revidert budsjett.  

Skatt og avgift 

Finansministeren lovet å ikke øke skattene og avgiftene. Det løftet har han holdt.  

Iverksettelsen av en grunnrenteskatt på landbasert vindkraft som ble varslet i statsbudsjettet, er i tillegg utsatt. I lys av høringen og innkomne innspill, tar regjeringen sikte på å fremme forslag om grunnrenteskatt på landbasert vind for stortinget i løpet av høsten, med virkning fra 2024.  

Stortinget 

Det er altså usedvanlige store beløp som skal flyttes på i RNB. Større beløp enn vi er vant til. Mye av det er bundet opp allerede, men det er grunn til å tro at det også vil bli flyttet på mer penger enn normalt i Stortingets behandling. SV er regjeringens foretrukne budsjettpartner, og har gitt regjeringen det nødvendige flertallet for budsjettene så langt i perioden. Det vil de sikkert gjøre denne gangen også. Partiets finanspolitiske talskvinne, Kari Elisabeth Kaski, har allerede gjort det klart at partiet «forventer kraftfulle budsjettgrep» fra regjeringen. Det er særlig økte ytelser til de som sliter mest SV vil løfte fram. I en pressemelding fra partiet sier Kaski at budsjettet er en mager trøst for dem med dårligst økonomi. Hun fremhever også at tiltakene for å møte klimakrisen ikke er kraftfulle nok.
RNB vil bli behandlet av Stortinget og skal etter planen bli vedtatt innen 16. Juni. Skriftlige innspill til Finanskomiteen kan leveres innen 15. mai.
 

Vi hjelper deg gjerne! 

Våre erfarne rådgivere kan bistå deg, enten du trenger hjelp til å finne fram i budsjettdokumentene, vil ha faglige vurderinger av enkeltforslag eller hjelp til å få belyst viktige saker overfor stortingspolitikerne.   

Bare ta kontakt!