Torsdag formiddag går formodentlig Siv Jensen den korte distansen fra Finansdepartementet til Stortinget for å presentere regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2017. Det har i hvert fall vært tradisjon at vekslende finansministre ankommer Løvebakken til fots på budsjettdagen. Men det kan hende Siv kommer i bil. I håp om å kunne overkjøre Trine Skei Grande en gang til på veien.

Den største spenningen i forkant av budsjettet har vært knyttet til hvordan regjeringen og deres støttepartier skal kvittere ut «Grønn skattekommisjon» og sørge for en skatteveksling som bringer Norge nærmere målet om å kutte klimagassutslippene med 40 prosent innen år 2030. I budsjettavtalen mellom de fire partiene i fjor høst ble det formulert en bestilling til regjeringens forslag til 2017-budsjett: «Avgifts- og skatteomleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket og gir betydelige reduksjoner i klimautslippene».

Nå vet vi at de fire partilederne ikke har klart å bli enige. Det kan tvert i mot virke som de har blitt mer uenige på veien. I forhandlingene var Frp villig til å godta 35 øre høyere dieselavgift per liter og 15 øre høyere bensinavgift. Motytelsen var at Frp får en seier i bompengepolitikken og at pendleravdragene skulle øke. Støttepartiene avviste forslaget, og mente det var et brudd på avtalen.

Venstre, anført av Trine Skei Grande, har stilt et ultimatum: Enten leverer regjeringen tidenes klimabudsjett, ellers har den ikke noen fremtid.

Svaret fra Erna Solberg kom uvanlig nok som en budsjettlekkasje, i form av en egen pressekonferanse sammen med Finansministeren, om bilavgiftene. Og svaret var like klart som det var uforsonlig: Dieselen blir 35 øre dyrere. Bensin går opp med 15 øre. Dette er så langt det er ansvarlig å gå i et budsjett. Regjeringen kan ikke gå lenger. Av hensyn til norsk økonomi. Av hensyn til arbeidsplasser. Pakken er god nok til at Frp feirer og det faller naturligvis deres grønne støttespillere tungt for brystet.

Unge Venstre likte dette så dårlig at de umiddelbart twitret:

 

Regjeringskrise?
Vi står altså igjen med to ultimatum som ikke går opp, og  sånt lukter det regjeringskrise av. Det vil likevel ikke skje da ingen er tjent med det. For Erna vil det være et nederlag om hun ikke klarer å holde de fire partiene samlet gjennom perioden. For Venstre vil det kunne gi en kortsiktig gevinst at de feller en regjering på for lave ambisjoner i klimapolitikken, men ved å bryte opp firkløvere så gir de et betydelig bidrag til at Jonas Gahr Støre sin våte drøm om å få KrF over på sin side. Arbeiderpartiet er heller ikke tjent med regjeringskrise nå, for de står sterkere om de kan gå til valg som opposisjonsparti. Nå ligger det ikke til dem å avgjøre regjeringens skjebne, men de kunne båret ved til bålet ved å friste støttepartiene med kraftige økninger i drivstoffavgiften. Det verken vil eller tør de. Alt dette vet Erna. Nettopp derfor kan hun sette foten så kraftig ned.

Vår spådom er at den eneste som må gå er Siv Jensen. Fra Finansdepartementet til Stortinget. Av hensyn til Venstre tar hun bena fatt, og legger fram et budsjett hvor Venstre og KrF vil få noen tydelige miljøseire. Bare ikke på drivstoffavgiftene.

Dette vet vi
Forslaget som legges frem torsdag, er det siste ordinære statsbudsjettet fra regjeringen før neste års valgkamp. Det vil likevel komme flere muligheter for godbiter som kan friste velgerne. I mai neste år kommer det et revidert budsjett, og regjeringen vil lekke vilt fra 2018-budsjettet neste høst. Lekke har de gjort i stort monn også i år. NRK har laget en fin oversikt over alle budsjettlekkasjene så langt. Det er tretti små og store saker, som i sum beløper de seg til om lag fire milliarder kroner.

Flere av de godsakene regjeringen har servert har arbeid og aktivitet som overskrift, og det er flere tiltak som kommer de kriserammede oljefylkene på Vestlandet i møte.

Regjeringen har varslet at den vil innføre en finansskatt, og det ser ut til at det blir etter en «dansk modell» hvor selskapskatten og arbeidsgiveravgiften øker. Inntektene vil beløpe seg til om lag 3,5 milliarder.

DN kunne 3. oktober avsløre et av de viktigste tallene i budsjettet, nemlig den såkalte budsjettimpulsen. Det forteller noen om hvor ekspansivt forslaget vil være, og er sånn sett den mest interessante målestokken på hvor hardt de tør å trå på gassen.

Hvis tallene stemmer så overrasker regjeringen med å holde igjen noe mer enn forventet. En budsjettimpuls på 0,4 prosent tilsvarer en økt oljepengebruk på om lag 20 mrd, og vil føre til at budsjettet tilføres totalt 225 milliarder oljekroner.  Det er et rekordstort uttak fra sparegrisen, men likevel langt mindre ekspansivt enn inneværende år hvor budsjettimpulsen var 1,1 prosent.

Grunnen til at regjeringen holder igjen er blant annet at ledighetstallene er bedre enn i fjor, og at krona er i ferd med å styrke seg noe. Vi skal heller ikke se bort fra at de holder igjen litt, for å ha noe å gå på i forhandlingene på stortinget. Selv om det sikkert er fristende å lage et valgkampbudsjett med mye friske satsinger, så er det tross alt viktigere for Solberg å holde på makta.

Hva nå?
Forhandlingene om budsjettet i Stortinget vil bli tøffe. Avstandene er store og uenigheten er så prinsipiell at den kan virke uoverstigelig. Mye vil være i spill, og vår spådom er at vi kan bli vitne til større endringer på regjeringens forslag denne gangen enn noen gang før. Det må antakelig til for å samle flertallet.

I dette krevende bildet ligger det noen muligheter for den som vil påvirke. Selv om forhandlerne vil ha sin fulle hyre med å finne minste felles multiplum, og utfordre hverandres smertegrenser, så vil også et slikt spill gi åpninger for å komme med gode innspill som de fire partiene kan samles om.

Det er bare å ønske en god budsjetthøst!

Lurer du på noe om statsbudsjettet? Ring oss! Alle i CC følger tett med på fremleggelsen av statsbudsjettet og du vi er parat ved telefonen hele torsdag. Du kan ringe oss på 23 89 89 30. Du kan også ta direkte kontakt med Roger Sandum som er ansvarlig for samfunnskontakt: 932 55 954.