Nyheter

På denne dag – P-pillen til salgs

På denne dag i 1960 ble p-pillen for første gang solgt som prevensjon i USA og bidrog til det som er blitt kalt den seksuelle revolusjon.

Utviklingen av p-pillen skjøt fart etter at biologen Gregory Pincus i 1951 møtte prevensjonsforkjemperen Margaret Sanger, som igjen sørget for støtte fra den velstående og innflytelsesrike kvinnesaksforkjemperen Kathrine McCormick. Et forskningsprosjekt ble finansiert, og arbeidet pågikk utover 1950-tallet, på en tid da salg av alle former for prevensjon fortsatt var ulovlig i mange amerikanske delstater.

Hormonpiller ble mot slutten av 50-tallet godkjent for å regulere uregelmessige menstruasjon og lignende problemer, men ikke som prevensjonsmiddel. Pakningen hadde imidlertid en advarsel om at medikamentet ville forhindre graviditet, og denne bieffekten ble også omtalt i media. Dette førte til en voldsom økning i kvinner som hevdet de hadde uregelmessig menstruasjon.

Men i mai 1960 fikk farmasiselskapet G.D. Searle (nå en del av Pfizer) godkjent produktet Enovid som prevensjonsmiddel, og kort tid etter var det på markedet med det formålet.

Pillen møtte motstand, både av moralsk og medisinsk art, men den ble raskt populær, i den grad at alle forstod hvilken pille man snakket om når man brukte uttrykket «the pill».

Til Norge kom p-pillen i 1967. Den norske betegnelsen er egentlig en forkortelse for Pincus-pillen, etter oppfinneren.

CC ønsker alle kunder, kontakter og venner en historisk prevensjonshelg.

Hver fredag sender Corporate Communications en hilsen til kunder og kontakter. Vi tar et tilbakeblikk på historien, med vekt på slikt som vi synes er spennende: politikk, næringsliv, kommunikasjon. Hvis du ønsker å motta denne på e-post, gi oss beskjed på: nyhetsbrev@corpcom.no, eller meld deg på nederst på siden. 


På denne dag – Carnegie dør en fattig mann

På denne dag i 1919 døde Andrew Carnegie nesten like fattig som da han ble født, etter å ha gitt bort en av verdens største formuer.

Carnegie ble født i en ettroms hytte med jordgulv i Skottland i 1835. Familien emigrerte til USA i 1848 og 13-årige Carnegie begynt å jobbe 72-timers uke på en tekstilfabrikk i Pittsburgh.

Carnegie var usedvanlig kunnskapstørst. Han leste alt han kom over, men dette ble begrenset av at man den gang måtte betale for å låne bøker på biblioteker.

Etter hvert byttet han jobb til et telegrafselskap, etter å ha lest seg til hvordan man bruker en telegraf, og så til et jernbaneselskap, hvor han avanserte til en lederjobb.

Samtidig begynte han å investere i aksjer, på en måte som i dag ville vært å betrakte som ulovlig innsidehandel, men som den gang var normal praksis.

Han fokuserte spesielt på stålindustrien, som han moderniserte og konsoliderte. Dette resulterte i en av verdens største formuer, som ble synlig da han I 1901 solgte seg ut.

Etter dette dedikerte han seg til filantropi i stor skala. Med utgangspunkt i egen kunnskapstørst som ungdom, fokuserte han spesielt på biblioteker. Han finansierte nær 3000 offentlige biblioteker, i tillegg til blant annet museer, kunststiftelser, konserthaller og universiteter.

Andrew Carnegie, som sa: «The man who dies rich dies disgraced.»

CC ønsker alle kunder, kontakter og venner en historisk og filantropisk helg.

Hver fredag sender Corporate Communications en hilsen til kunder og kontakter. Vi tar et tilbakeblikk på historien, med vekt på slikt som vi synes er spennende: politikk, næringsliv, kommunikasjon. Hvis du ønsker å motta denne på e-post, gi oss beskjed på: nyhetsbrev@corpcom.no, eller meld deg på nederst på siden. 


 

 

Besøksadresse: Kavringen brygge 2, 0252 Oslo

Tel: +47 23 89 89 30 

Postadresse: Kavringen brygge 2, 0252 Oslo

Organisasjonsnummer: 996 379 183