Nyheter

På denne dag – Kidnapperne og den gjerrige milliardæren

På denne dag i 1973 ble oljearvingen John Paul Getty III (bildet) sluppet fri etter en kidnappingssak som vakte enorm medieoppmerksomhet.

John Paul Getty III var barnebarn av J. Paul Getty, som hadde bygd opp en av verdens aller største formuer i oljebransjen. Men mens farfaren var kjent som arbeidssom og gjerrig, fikk sønnesønnen en bohemoppvekst i Italia. Etter at stemoren døde av en heroinoverdose, og faren flyttet til England, bodde 16-årige John Paul III alene i Roma.

Så, i juli 1973, ble han kidnappet av en mafia-gruppering, som krevde 17 millioner dollar i løsepenger.

Bestefaren nektet imidlertid å betale. Han argumenterte med at det ville øke faren for at andre slektninger ble kidnappet.

Ikke før kidnapperne sendte et avskåret øre, og truet med å fortsette å sende kroppsdeler, ga den motvillige bestefaren seg. Men ikke før han hadde prutet det siste kravet ned fra 3,2 til 2,9 millioner dollar. I tillegg betalte han bare 2,2 millioner dollar, det maksimale han kunne trekke fra på skatten, mens resten ble gitt som rentebærende lån til John Paul IIIs far.

Etter at han var sluppet fri, ringte Jonh Paul III til bestefaren for å takke, men oljemagnaten nektet å ta telefonen.

John Paul III kom aldri over kidnappingen. Han fikk tunge rusproblemer, og etter en overdose i 1981 ble han delvis blind, lam og pleietrengende resten av livet. Han døde i 2011.

Den tragiske historien om Getty-familien danner grunnlaget for filmen All the Money in the World, som snart har premiere.

CC ønsker alle kunder, kontakter og venner en historisk helg uten krav om løsepenger.

Hver fredag sender Corporate Communications en hilsen til kunder og kontakter. Vi tar et tilbakeblikk på historien, med vekt på slikt som vi synes er spennende: politikk, næringsliv, kommunikasjon. Hvis du ønsker å motta denne på e-post, gi oss beskjed på: nyhetsbrev@corpcom.no, eller meld deg på nederst på siden. 


På denne dag – Slik ble verdens største formue borte

På denne dag i 1885 døde William Henry Vanderbilt og etterlot seg verdens største formue – som barna satte over styr.

Det var faren, Cornelius Vanderbilt, som la grunnlaget for familieformuen innen jernbaner og shipping på 1800-tallet. Han etterlot en av USAs største formuer til William Henry, som forvaltet denne godt frem til sin død.

Men William Henry hadde åtte barn, og disse levde et makeløst luksusliv. De bygde enorme herskapshus på Manhattan – det største med 154 rom – og overdådige landsteder, som The Breakers og Marble House i Rhode Island og Biltmore Estate i North Carolina (bildet).

Vanderbilt-familiens jetsetliv ble et symbol på det forfatteren Mark Twain kalte «the gilded age», den forgylte tidsalder, med store sosiale problemer dekket med et tynt lag med ufattelig rikdom.

Kombinasjonen av overdådig pengebruk og lite arbeid og verdiskaping tærte på familieformuen, som også ble fordelt på stadig flere slektninger. I tillegg rammet børskrakket i 1929 hardt.

I 1973, da 120 familiemedlemmer møttes for å feire hundreårsjubileet for Vanderbilt University i Tennessee, var det angivelig ikke en eneste dollarmillionær blant dem.

Riktignok har enkelte familiemedlemmer gjort suksess, men det har i liten grad vært knyttet til familieformuen. Blant disse er designeren Gloria Vanderbilt og hennes sønn, TV-journalisten Anderson Cooper.

Vanderbilt-familien blir gjerne brukt som kroneksempelet på at den tredje generasjonen ofte tuller bort en familieformue.

CC ønsker alle kunder, kontakter og venner en historisk helg i herskapshus og på landsteder.

Hver fredag sender Corporate Communications en hilsen til kunder og kontakter. Vi tar et tilbakeblikk på historien, med vekt på slikt som vi synes er spennende: politikk, næringsliv, kommunikasjon. Hvis du ønsker å motta denne på e-post, gi oss beskjed på: nyhetsbrev@corpcom.no, eller meld deg på nederst på siden. 


 

 

Besøksadresse: Kavringen brygge 2, 0252 Oslo

Tel: +47 23 89 89 30 

Postadresse: Kavringen brygge 2, 0252 Oslo

Organisasjonsnummer: 996 379 183