Statsbudsjettet 2018: All makt i denne sal?

«... i det Øieblik, at al Magt og Kraft samles her i denne Sal til Afgjørelse af Samfundets høieste og vigtigste Anliggender, gaar der en stor Vækkelse ud over Landet.»

Det var spådommen Johan Sverdrup kom med allerede i 1872. Denne høsten vil vi helt sikkert se at makten ligger i Stortinget, men om det vil føre til noen vekkelse ut over landet er heller tvilsomt.

H/FrP-regjeringen fikk fornyet mandat fra velgerne, men har et grunnlag i folket og stortinget enn i forrige periode. Styrkeforholdet nå er 81 mandater til rødgrønn side (medregnet Miljøpartiet de Grønne) og 88 mandater til ikke-sosialistisk side.

Det nye i denne situasjonen er at den sittende regjeringen er avhengig av støtte fra både Venstre og KrF for å få flertall, i motsetning til forrige periode hvor støttepartiene kunne veksle på å gi regjeringen flertall. Venstre har åpnet for å gå inn i regjeringen. De har imidlertid sagt at de først vil se hvor langt de kan komme med statsbudsjettet for 2018, før de tar endelig stilling til om at de velger å ta plass ved kongens bord.

KrF har allerede slått fast at de ikke vil ha en forpliktende avtale med regjeringen, og har selv sagt at de heretter er for et ”ansvarlig opposisjonsparti” å regne. Hareide har vært svært tydelig på to forhold, som ikke nødvendigvis er forenlig; for det første at KrF vil søke flertall for sin politikk fra sak til sak, og for det andre at han ikke vil felle regjeringen Solberg.

Spill og spetakkel
Sett på bakgrunn av forrige stortingsperiode så er det ikke i budsjettspørsmål regjeringen vil få størst problemer med å få flertall. Forutsatt at de er villig til å bla opp noe for at KrF skal få gjennomslag for noen symbolsaker og ikke rører bistandsbudsjettet vil KrF ha små problemer med å støtte regjeringen. Det betyr ikke at KrF har til hensikt å selge seg billig. Partiet så døden i hvitøyet på valgnatta, og Knut Arild Hareide var tydelig sjokkert over det han så. I tiden etter det har det gradvis gått opp for ham og partiet hvilken maktposisjon de faktisk sitter i.

Det at KrF har sagt at de ikke vil ha en forpliktende avtale denne perioden, betyr at det vil være langt større mulighet for opposisjonen for å danne flertall i enkeltsaker. KrF har allerede åpnet for å danne flertall med rødgrønn side på en rekke områder; fordelingspolitikk, bistand, miljø og klima, samt distriktspolitikk har allerede blitt nevnt. Trontaledebatten ga et lite forvarsel om hva vi har i vente. Opposisjonen fremmet rekordmange forslag og det er allerede klart at regjeringen vil lide et nederlag, da KrF har signalisert støtte til å utvide pappapermisjonen til 14 uker. Dette og flere andre forslag får også konsekvenser for budsjettene.

I skattespørsmål kan KrF bli en joker. Historisk har Ap og KrF vært nærmere hverandre i fordelingsspørsmålet, og det kan gjøre det enklere for disse partiene å finne hverandre i et skatteopplegg med mer sosial profil enn det H/FrP er villig til å gå med på. En ikke alt for dristig spådom er at vi får en høst med masse budsjettstøy, men at regjeringen, Venstre og KrF likevel finner en slags harmoni ved adventstiden.

"It's the economy, stupid"
Norges Bank har slått fast at bunnen er nådd for norsk økonomi. Det tilsier at den ekspansive finanspolitikken vi har sett de siste årene ikke kan fortsette. For inneværende år er oljepengebruken på 221 mrd. Noe som tilsvarer en såkalt budsjettimpuls på 1,2 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Basert på Norges Banks ulike indikatorer for norsk økonomi, som BNP-vekst, arbeidsledighetsprognoser og oljeinvesteringer, er ikke grunnlag for like sterk vekst neste år.

Lavere petroleumspriser og lavere forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland reduserer den langsiktige handlefriheten i finanspolitikken og strammer inn rommet for økt bruk av olje- og fondsinntekter fremover.

Et annet moment som tilsier en lavere vekst er av mer taktisk karakter: Det faktum at valget nå er avgjort og at det er lenge til neste, kan bety at regjeringen velger å stramme inn pengebruken. Det vil gi noe større handlingsrom lenger ut i stortingsperioden.

I et intervju med Aftenposten annonserte Finansminister Siv Jensen at regjeringen vil ”trykke litt mindre hardt på gassen” i neste års budsjett. Sammenliknet med økningen i oljepengebruk på om lag 20 milliarder i inneværende års statsbudsjett, så kan denne uttalelsen tolkes dithen at vi fortsatt vil se en økning i oljepengebruken (målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet). Vår kvalifiserte gjetning er at vi ser et forslag om å bruke 10-15 milliarder mer neste år. Budsjettet blir dermed mindre ekspansivt, antakelig ned mot et nivå som kan kalles nøytralt.

En mer krevende budsjettsituasjon vil gjøre det vanskeligere for regjeringen å smøre budsjettene med bevilgninger som kan sikre oppslutning fra både Venstre og KrF. Opposisjonen vil imidlertid stå overfor samme utfordring, med ett unntak og det er det faktum at Ap har sagt seg villig til å øke skattene med 15 milliarder. Det vil gi noe mer handlingsrom for populære satsinger, som KrF kan la seg friste av. Et foreløpig ubesvart spørsmål er om Ap vil stå på skatteløftet, som deres egen valgkampevaluering har utpekt som en av hovedgrunnene til nederlaget. Regjeringspartiene har så langt ikke lykkes i å få ledelsen i Ap til å svare klart på dette.

Dette vet vi
Det har vært lite lekkasjer fra dette budsjettet, men noe av det som har kommet fram i løpet av valgkampen er oppsummert i E24:

  • Regjeringen foreslår en reell økning på 84,5 millioner kroner til Sjøforsvaret.
  • Drøyt 2,7 milliarder kroner til et nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet i Oslo.
  • Utvide låneordningen for kjøp av skip fra norske verft når disse skal brukes i Norge. Låne- og garantiramme på 10 milliarder kroner i 2018.
  • 87 millioner kroner til sikring av Forsvarets bygninger samt infrastruktur som fiberkabler.

I budsjettavtalen for 2017, ble regjeringen og støttepartiene enige om flere punkter, særlig innenfor klimafeltet som skal følges opp i dette budsjettet. Blant annet:

  • Fremme forslag om fritak for årsavgift for elbiler med virkning fra 2018.
  • I løpet av 2018 innføre E10 som en bransjestandard for bensin. Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjettet for 2018 med en konkret plan for arbeidet.
  • Senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 presentere en strategi for kommersiell utvikling av flytende vindmøller, som kan bidra til lønnsom elektrifisering av norsk sokkel.
  • Innføre lik CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor i 2018, med foreløpig unntak for landbruket og fiskerinæringen.

Regjeringen har også varslet at de i løpet av høsten vil komme med endringer i den såkalte ”rentebegrensningsregelen”, som regulerer hvordan bedrifter med utenlandske eiere skal beregne rentefradrag i Norge. Ifølge Dagens Næringsliv kan dette bli avklart i statsbudsjettet.


Hva nå?

Finansministeren legger fram statsbudsjettet for stortinget, torsdag 12. oktober, klokken 10.00. Nytt av året er at Finansdepartementet offentliggjør utvalgte nøkkeltall allerede klokken 08.00. Du kan følge dette direkte, for eksempel på NRK eller stortingets nettsider. Alle budsjettdokumentene vil bli tilgjengelig på Finansdepartementets budsjettportal.

Ifølge kalenderen for statsbudsjettarbeidet skal finanskomiteen bli enige om de økonomiske rammene innen 20. november. I fjor viste imidlertid kalenderen 3. desember før regjeringen og støttepartiene kom til enighet. Forhandlinger på overtid var regelen og ikke unntaket i forrige periode. Ikke noe tyder på at det skal gå lettere denne gangen.


Lurer du på noe om statsbudsjettet? Ring oss!

Alle i CC følger tett med på fremleggelsen av statsbudsjettet og vi er parat ved telefonen hele torsdag. Du kan ringe oss på 23 89 89 30. Du kan også ta direkte kontakt med Roger Sandum som er ansvarlig for samfunnskontakt: 932 55 954.

 

 

Besøksadresse: Kavringen brygge 2, 0252 Oslo

Tel: +47 23 89 89 30 

Postadresse: Kavringen brygge 2, 0252 Oslo

Organisasjonsnummer: 996 379 183